Side 2 av 2

«Anvendt statistikk»

Er det egentlig noen som stiller spørsmålstegn ved selve begrepet «kunstig intelligens»? Tidlig i juni hadde Financial Times et intervju med science fiction-forfatteren Ted Chiang. Under overskriften «Maskinene vi har nå, er ikke bevisste» utfordrer han nettopp bruken av begrepet. Her er et utdrag fra intervjuet (min oversettelse):

Chiangs hovedinnvending gjelder ordene vi velger for å beskrive alt dette. Menneskelignende språk som «lær», «forstå», «vet» og personlige pronomen som «jeg» som KI-ingeniører og journalister overfører til «chatbots» som for eksempel ChatGPT, det skaper en illusjon. «Denne forhastede forenklingen presser alle – selv de som er godt kjent med hvordan disse systemene fungerer – til å se gnister av bevissthet der det ikke er noen,» sier han.

«Det var en meningsutveksling på Twitter for en stund siden der noen spurte: «Hva er kunstig intelligens?» Og noen andre sa, «Et dårlig ordvalg i 1954». «Og du vet,» sier Chiang, «de har rett. Jeg tror at hvis vi hadde valgt et annet uttrykk for fenomenet, tilbake på 50-tallet, kunne vi ha unngått mye av forvirringen vi har nå.»

Så hvis han måtte finne opp et begrep, hva ville det ha vært? Svaret hans kommer kjapt: anvendt statistikk.

Som Chiang bemerker, det er imponerende hva som kan trekkes ut av en statistisk analyse av en enorm mengde med tekst og tall, men dét gjør ikke dataverktøyene intelligente. «Anvendt statistikk» er en langt mer presis betegnelse av det som foregår enn «kunstig intelligens». Det er bare det at ingen vil bruke den beskrivelsen, sier Chiang, for «den høres ikke så sexy ut».

Teknologiskribenten John Gruber oppsummerer poenget til Chiang slik: «Hva vi ser her med disse store språkmodellene [maskinlæringsmodellene], er ikke intelligens på lavt nivå, men snarere anvendt statistikk på høyt nivå som skaper den heftige illusjonen om intelligens på lavt nivå.» 😉

Foto © 2024 Hans Trygve Jensen

En sang om våren

Foto: © 2023 Hans Trygve Jensen

Nå i 2021 er det 150 år siden Robert Louis Stevenson skrev diktet «Spring Song». Det er en heftig hyllest til våren og kjærligheten. Skotten og romantiker’n Stevenson er mest kjent for romanene Skatten på sjørøverøya og Dr. Jekyll og Mr. Hyde

I et svakt øyeblikk for noen evigheter siden fikk jeg lyst til å oversette diktet til norsk. Noen slavisk oversettelse er det ikke. Det er sjelden mulig med poesi. Men jeg har uansett prøvd meg på en tolkning, beholdt det enkle i rim og rytme, endt opp med dobbelt så mange rim og lagt meg på en litt annen rytme.  

Under ser dere oversettelsen. Og der finner dere også originalen. Pløy i vei. Og nyt det som er igjen av våren!  


Vårsang

Av Robert Louis Stevenson (1871)

Himmelen fyltes av fugler og sol,
så tydelig den friske luften tindret.
Minnene våknet blant drømmers fiol
med visshet om en kjærlighet som lindret.

Usådde marker og bladløse trær –
der alle mine sanser bare dirret.
Minner om alle jeg hadde så kjær
kom sammen med en vårduft – og det pirret!

Stille var sinnet og kroppen var sår,
da knoklene kom sammen og ble rene.*
Si meg nå, fugler og solskinn og vår,
er kjærlighet en solgangsbris alene?

Oversatt av Hans Trygve Jensen (2021)


Spring Song

By Robert Louis Stevenson (1871)

The air was full of sun and birds,  
The fresh air sparkled clearly.  
Remembrance wakened in my heart  
And I knew I loved her dearly.  

The fallows and the leafless trees  
And all my spirit tingled.  
My earliest thought of love, and spring’s  
First puff of perfume mingled.  

In my still heart the thoughts awoke,  
Came bone by bone together – * 
Say, birds and sun and spring, is love  
A mere affair of weather?

* Ulike litteraturforskere antar at Stevenson hentet dette bildet av knokler fra Esekiels bok i Det gamle testamentet. Her er et utdrag: «Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler. […] Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende […] og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel.»

Nyere innlegg »

© 2016–2024 H.T. Jensen

Tema av Anders NorénOpp ↑