Fra «Regn på tørr grunn»

Av Christopher Fry (1950)

Regnet rir plutselig ned fra det blå,
hamrer mot solsprukne vegger,
faller på tunga til en svarttrost og
siver inn i trostens hjerte;
en dal i svime tar regnet med sang.
Regn, regn på tørr grunn!

Oversatt av Hans Trygve Jensen