Kategori: Kultur
Rødstrupe
Ingen har lettere halefjær
og rødere silkeskjorte.
Og ingen kan være så plutselig nær
og bli så plutselig borte.
Hvile seg litt på et lubbent nek
og muntert på vakt med blikket:
Mennesket er et ufarlig krek,
for fly kan det heldigvis ikke!
Fra Lille Persille: Barnevers (1961)
Fra «Regn på tørr grunn»
Regnet rir plutselig ned fra det blå,
hamrer mot solsprukne vegger,
faller på tunga til en svarttrost og
siver inn i trostens hjerte;
en dal i svime tar regnet med sang.
Regn, regn på tørr grunn!
Siste kampen på Løkkemyra Stadion.
Nå i 2021 er det 150 år siden Robert Louis Stevenson1 skrev diktet «Spring Song». En heftig hyllest til våren og kjærligheten. Skotten og romantikeren Stevenson er mest kjent for romanene Skatten på sjørøverøya og Dr. Jekyll og Mr. Hyde.
For noen evigheter siden fikk jeg lyst til å oversette diktet til norsk. Noen slavisk oversettelse er det ikke. Men jeg har prøvd meg på en tolking av innholdet, valgt dobbelt så mange rim og lagt meg på en litt annen rytme. Målet har vært å ende opp med «et godt dikt».2 Under er oversettelsen – og originalen. Nyt det som er igjen av våren!
Vårsang
Spring Song
The air was full of sun and birds,
The fresh air sparkled clearly.
Remembrance wakened in my heart
And I knew I loved her dearly.
The fallows and the leafless trees
And all my spirit tingled.
My earliest thought of love, and spring’s
First puff of perfume mingled.
In my still heart the thoughts awoke,
Came bone by bone together –
Say, birds and sun and spring, is love
A mere affair of weather?
- Mer om forfatteren her:
snl.no/robert_louis_stevenson ↩︎ - «Oversettelse av dikt kalles gjerne gjendikting, for omskrivning er ofte nødvendig for å få fram diktets rytme og klang. Noen ganger er for eksempel et ende- eller bokstavrim viktigere enn innholdet i verselinja. En gjendikters fremste oppgave er skrive et godt dikt.»
— Thor Sørheim (2018), NOL ↩︎ - Ulike litteraturforskere antar at Stevenson hentet dette bildet av knokler fra Esekiels bok i Det gamle testamentet. Her er et utdrag: «Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler. […] Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende […] og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel.» ↩︎
