H.T. Jensen

Er det egentlig noen som stiller spørsmålstegn ved selve begrepet «kunstig intelligens»? Tidlig i juni hadde Financial Times et intervju med science fiction-forfatteren Ted Chiang. Under overskriften «Maskinene vi har nå, er ikke bevisste» utfordrer han nettopp bruken av begrepet. Her er et utdrag fra intervjuet (min oversettelse):

Chiangs hovedinnvending gjelder ordene vi velger for å beskrive alt dette. Menneskelignende språk som «lær», «forstå», «vet» og personlige pronomen som «jeg» som KI-ingeniører og journalister overfører til «chatbots» som for eksempel ChatGPT, det skaper en illusjon. «Denne forhastede forenklingen presser alle – selv de som er godt kjent med hvordan disse systemene fungerer – til å se gnister av bevissthet der det ikke er noen,» sier han.

«Det var en meningsutveksling på Twitter for en stund siden der noen spurte: «Hva er kunstig intelligens?» Og noen andre sa, «Et dårlig ordvalg i 1954». «Og du vet,» sier Chiang, «de har rett. Jeg tror at hvis vi hadde valgt et annet uttrykk for fenomenet, tilbake på 50-tallet, kunne vi ha unngått mye av forvirringen vi har nå.»

Så hvis han måtte finne opp et begrep, hva ville det ha vært? Svaret hans kommer kjapt: anvendt statistikk.

Som Chiang bemerker, det er imponerende hva som kan trekkes ut av en statistisk analyse av en enorm mengde med tekst og tall, men dét gjør ikke dataverktøyene intelligente. «Anvendt statistikk» er en langt mer presis betegnelse av det som foregår enn «kunstig intelligens». Det er bare det at ingen vil bruke den beskrivelsen, sier Chiang, for «den høres ikke så sexy ut».

Teknologiskribenten John Gruber oppsummerer poenget til Chiang slik: «Hva vi ser her med disse store språkmodellene [maskinlæringsmodellene], er ikke intelligens på lavt nivå, men snarere anvendt statistikk på høyt nivå som skaper den heftige illusjonen om intelligens på lavt nivå.» 😉